Det er noe lettfattelig ved massivt tre. Det hånden møter på overflaten er det samme materialet som finnes lenger inn. Treet er seg selv, hele veien gjennom.
Kanskje er det grunnen til at mennesker har levd så lenge med tre rundt seg. Det er et materiale vi kan forstå gjennom sansene. Vi kjenner temperaturen med hånden, ser årringene og merker forskjellen mellom en nyslipt overflate og en som har vært i bruk i mange år. Det er en umiddelbarhet i møtet med tre som er vanskelig å skille fra selve materialet.
Samtidig er det aldri helt forutsigbart. Ingen trestykker er helt like. Årringer, tone og små variasjoner avhenger av hvordan treet har vokst og hvor i stammen materialet kommer fra. Å arbeide med massivt tre handler derfor ikke om å forsøke å gjøre hver del lik, men om å forstå variasjonene og arbeide med dem.



















