• Det existensielle og gleden i en avskala livsstil

    Mars, 2019

    Norrgavels grunnlegger og designer Nirvan Richter bruker betydelig tid på å skrelle bort det uviktige – både innen design og når han fordypet seg i daglig meditasjon. To forskjellige ting som faktisk henger sammen mye tettere enn man kanskje skulle tro. Møt Nirvan Richter, som nettopp er kommet tilbake fra et 10-dagers meditasjonsretreat, og bli inspirert. Her deler han tanker og refleksjoner om nytten og gleden av å vende seg innover. Og hvordan hans livsstil henger sammen med å leve et mer bærekraftig og innholdsrikt liv. Vi setter søkelyset på det “tredje benet” i Norrgavels verdigrunnlag – det eksistensielle.

    nirvan-existenstiella


    Norrgavels hele virksomhet hviler på en tredelt verdigrunnlag – humanistisk, økologisk og eksistensiell. Kan du fortelle mer om den eksistensielle delen?

    – Først og fremst er ordet “eksistensiell” vanskelig. Det brukes på mange forskjellige måter, noe som er viktig å påpeke, da mange kan bli unødvendig skremt av ordet og også gjøre feilaktige koblinger. Da vi jobbet med å finne et passende ord for verdigrunnlaget, testet vi blant annet ordet “evighet”. Ordet må formidle at man ønsker å heve vanlige ting til et annet nivå eller i det minste finne en annen vinkling. Når man snakker om disse tingene har ordene sine begrensninger, men man må bare akseptere det. Essensen kan ikke defineres eller formidles nøyaktig til en annen person.

    Innen religion snakker man om dybde som motsats til overfladiskhet. I det store og hele handler det om å komme dypere inn i seg selv, en slags fordypet bevissthet. For at ting skal ha en mening på et dypere nivå, må man håndtere spørsmålene deretter. Ytterst sett handler alt dette om det jeg har valgt å kalle eksistensielle spørsmål. Hva betyr det å være menneske? Hva er et menneskeliv? Liksom, hva er en stol? Hvis man har en lengsel etter å bidra med noe visionært, altså noe slags nyhetsverdi på dypere plan i den fysiske verden, må man gå dypere i seg selv. Ellers er det ingenting å grave ut. Når man får en fordypet forståelse av hva et menneskeliv er, tar man helt andre beslutninger og livet får en annen retning. Dette gjelder selvfølgelig også for selskapet Norrgavel. Hvis man ikke gjør denne koblingen, blir alt meningsløst. Da faller man inn i et hamsterhjul og begynner å lete etter substitutter for det som er ekte. Man må kompensere i sin lengsel etter noe som er ekte og som berører. Dette fører ofte til et hysterisk søk og driver konsum av for eksempel dyre skjønnhetsprodukter, eksklusive klokker, biler, håndvesker, reiser… En slags desperat søken som handler om at lykken alltid er et annet sted. Ting som fyller det gapende hullet av begjær etter en slags mening.

    Men alt som er viktig i livet er på en måte paradoksalt, for uansett hva man sier, er motsatsen like sann. Dette gjelder også våre møbler. På en måte er det livsviktig hvordan de er utformet, og fra en annen vinkel er det naturligvis fullstendig uvesentlig. Å kjøpe møbler for å bli lykkelig er ingen smart idé. Men hvis man er lykkelig i betydningen av at man forstår å leve virkelig, blir det naturlig å omgi seg med det som føles riktig. Det er der det eksistensielle hos Norrgavel kommer inn.

    Det er noe avskallet, nesten zenbuddhistisk i Norrgavels møbler – skjønnhet overalt og i hver detalj. Kvalitet er det samme som nærvær.

    Mykje i livet ditt handler om å skrelle bort – hvordan henger dette sammen med bærekraft og lykke?
    – På et fysisk plan er det nært knyttet sammen. Hvis man bruker enkelhet på et overfladisk nivå, som i minimalisme, trenger det ikke nødvendigvis å være særlig bærekraftig. Men hvis man bruker enkelhet i lengsel etter frihet, innebærer det at man ikke er ute etter å finne tilfredsstillelse i materielle gjenstander. Man gir slipp på hele den ideen. Det som har vært en følgesvenn i livet mitt, er en slags harmoni eller tilstedeværelse som er uavhengig av omgivelsene. Typ Buddha – en person som utstråler total harmoni og som er helt uavhengig av materielle gjenstander. Har man den harmonien, er man fri. Da er det ingen grunn til å konsumere ting eller opplevelser for å få wow-opplevelser, fordi man er i kontakt med innsikten om at man allerede har alt. For meg er det ingen grunn til å ha wow-opplevelser som drivkraft i forbruket sitt. Harmonien sitter i ens væren.
    Tidlig i tenårene og helt opp i 40-årene var jeg overbevist om at dersom bare livet kunne bli vakkert, ville alt bli bedre. Jeg opplevde at det var så mye som var stygt – skoler, venteområder, fastfood-restauranter… og jeg hatet det. Jeg trodde rett og slett at dersom man gjorde ting vakre, ville alt bli bedre. Men det er selvfølgelig å gå over elva etter vann. Det har selvsagt betydning, men for å endre strukturer i bunn, er det ikke der man skal legge sitt fokus. Er man i harmoni, gjør man helt naturlig det vakreste man kan. Skjønnhet var en visjon jeg hadde på det tidspunktet i livet. Og Norrgavel hadde kanskje ikke eksistert uten den villfarelsen. Norrgavel var en slags livsvisjon på den tiden i livet mitt. Og det var ingenting som kunne stoppe meg. Jeg fikk akkurat som jeg ville, men livet mitt ble likevel ikke forandret i dybden. Det som er best med å få realisere sine visjoner er at man innser at livet ikke blir annerledes av det. Da fikk jeg innsikten om at jeg måtte søke et annet sted, noe som var en enorm gave og befrielse. Med Norrgavel fikk jeg også gi opp en annen idé som var viktig for meg på den tiden. Den gikk ut på at dersom jeg bare holdt meg gjeldfri, så ville jeg oppnå en annen frihet. Men for å realisere visjonen med Norrgavel, måtte jeg ta opp lån og ta en enorm risiko. Det var kjempebra! Da fikk jeg innsikten om at frihet ikke avhenger av gjeld, men snarere av min holdning til gjeld.

    skog


    Du har nettopp kommet hjem etter et 10-dagers meditasjonsretreat på et Vipassana-senter. Kan du fortelle hva det innebærer?
    – Ja, hvorfor utsetter man seg for dette? 10 dager helt frakoblet fra omverdenen, i total stillhet uten noen form for sosial kontakt, sittende i meditasjon med lukkede øyne i over ti timer per dag... For å forklare det, må man begynne med det praktiske. Vipassana er en teknikk som ble undervist av Buddha (Siddharta Gautama). Hele Vipassana-praksisen er egentlig en form for mental og kroppslig avprogrammering. På samme måte som vi bruker fysiske øvelser for å forbedre vår fysiske helse, kan Vipassana brukes for å utvikle et sunt sinn. Buddha utviklet denne prosessen som fikk en utrolig gjennomslagskraft allerede i hans livstid. Teknikken har tre deler:

    1. Moral – som innebærer at man underordner seg etiske grunnregler. Det handler blant annet om å ikke drepe noe levende, ikke stjele, ikke lyve, og å unngå vold, både i språk og handling. Dette er et slags moralske retningslinjer som egentlig finnes i alle trosretninger. Disse reglene er selvfølgelig veldig viktige! Hvis man bryter dem, kan man ikke komme videre. Når det handler om å gå dypere med seg selv, må man være en ærlig person i alt man gjør – både privat og i forretningslivet.

    2. Konsentrasjon/fokus – det finnes mange forskjellige teknikker for dette – å gjenta et ord med vibrasjoner, synge mantra eller fokusere på et bilde. Men også i verdslige fysiske kroppsøvelser. Buddha ønsket at det skulle være enkelt og uanstrengt fordi han ønsket å finne en teknikk som ikke ekskluderer noen, uansett religion. Innen Vipassana brukes ren pust, som betyr at pusten får være akkurat som den er. Man fokuserer på hvert åndedrag, time etter time. For å øke sin tilstedeværelse reduserer man området man fokuserer på, fra innsiden av neseborene, til slutt et område på størrelse med en lillefingernagel mellom neseborene. Da økes tilstedeværelsesevnen, og man føler ting man normalt sett ikke opplever. Dette er ikke en pusteøvelse, men dens eneste formål er å finjustere oppmerksomheten og utvikle stillhet. Dette i seg selv er utrolig. Hvis man ikke har praktisert dette steget, kan man ikke gå videre til neste stadium.

    3. Utvikle visdom – del 1 og 2 finnes i mange teknikker, men denne delen la Buddha til for å oppnå total frigjøring. Når man har trent opp sin konsentrasjonsevne, vender man oppmerksomheten innover i kroppen. Det handler om å være til stede med det som er, ved å gå gjennom kroppen metodisk, bit for bit, en slags kroppsskanning. Så snart man kjenner en følelse (som smerte, spenning, varme/kulde, puls, sammentrekning, vibrasjon, osv.) går man videre til neste del. Den eneste oppgaven er å bevisst betrakte i total sinnsro; altså uten å vurdere – man utvikler ikke begjær etter positive følelser, ikke motvilje mot negative. Denne skanningen pågår så time etter time i flere dager. Over tid avtar de sterke følelsene, som smerte i knær og rygg, og man begynner å erfare raske vibrasjoner over hele kroppen. Man får en personlig opplevelse – som er helt nødvendig, intellektuell forståelse er ikke nok – av at alt i kroppen er ustabilt. Identifikasjonen med kroppen som en konstant fysisk masse begynner å vike for en dypere selvforståelse som kun handler om å være.

    Hva får du ut av å dra på meditasjonsretreat?
    – Jeg lengter etter frihet i livet mitt og innser at det ikke har noe med renteprosentene å gjøre. Det har heller ikke noe med skjønnhet eller det vakre i livet å gjøre, men det har med mitt eget forhold til virkeligheten å gjøre og ingenting annet. Da er det klokt å søke sannheten på et annet nivå. Det bygger på min evne til tilstedeværelse og selve væren. Væren er ingen absolutt enhet, men noe vi kan øve oss opp til, og det er nettopp hva jeg gjør i denne prosessen. Dette er en av grunnene til at jeg drar på meditasjonsretreat.

    I indisk tradisjon finnes det innsikt om mange forskjellige nivåer av væren. Disse væren-nivåene har vi dårlig kjennskap til her i vesten. Jeg har gått på virkelig gode skoler, jeg gikk på en arkitektutdanning som var topp og også en håndverksutdanning i toppklasse! Men ingen har snakket om væren eller at man trenger å utvikle væren. Væren er ikke noe man kan lese seg til. Væren handler om visdom. Det man kan lese seg til blir kunnskap. Man kan ikke lese seg til et håndverk. Man må øve seg og prøve. Man kan ikke lese seg til å bli en god operasanger. Det kreves øvelse – på samme måte er det med væren. Det er noe man må praktisere!

    Grunnen til at jeg drar på meditasjonsretreat er fordi jeg trenger å lære meg å leve – det finnes så mye mer i hver enkelt menneskes potensial enn vi noen gang har mulighet til å oppnå. Jeg er så takknemlig for at jeg har brukt tid på bevissthetsnivået.

    Mange assosierer meditasjon med buddhisme. Er det noen religiøs kobling i ditt meditasjonsutøvelse?
    – Overhodet ikke. Meditasjonsteknikker og fordypning i sitt væren er helt uavhengige av religioner. Religion er ikke nødvendigvis feil, men det er ikke der fokuset mitt ligger. For å få større frihet i livet og bli et bedre menneske, er det ikke nok å jobbe med religiøse spørsmål, men man må jobbe med sitt væren.

    Hvordan hjelper meditasjonen i skapelsesprosessen når du designer Norrgavel-møbler?
    – En grunnleggende forutsetning for de fleste av oss er en solid utdannelse innen formgivning og materialkunnskap. Basert på de grunnleggende ferdighetene får vi ofte lære at det handler om inspirasjon – å utsette seg for inntrykk utenfra – som en del av prosessen. Jeg får ofte spørsmålet om hvor min inspirasjon kommer fra. Man kan bli inspirert av andre fagområder, og det var i stor grad slik det var tidligere. Men for å finne røttene til noe som er passende å utvikle, må man finne inn i sitt eget indre. Kraften ligger i vårt indre, og det gjelder å komme i kontakt med den. Da dukker nye ideer og klarheter opp.

    For å fortsatt oppleve mening i tilværelsen er det veldig viktig at formgivningen føles passende. Ellers må man gjøre noe annet i livet. Det må være den samme energien i skapelsen som i dyp meditasjon, ellers fungerer det ikke.

    Hvordan hjelper meditasjonen i virksomheten?
    – Hvorfor skal næringslivet være frikoblet fra dypere spørsmål? Virksomhet og business står dessverre ofte i motsetning til etikk og livsspørsmål ifølge vestlig syn. For min del fungerer det fordi jeg har rettet livet mitt mot søken og væren. Det har hjulpet meg mye i hvordan jeg håndterer utfordringer i virksomheten. Mitt liv står ikke og faller med virksomheten. Et nøkkelbegrep i hele væren-verdenen er “impermanence” (foranderlighet). Det betyr at alt er i endring. Ting kommer og går. Victor var her i 21 år (Nirvans sønn som døde i en togulykke i India i en alder av 21 år). Slik er det også i virksomheten. Det er lett å tro at det skal være bestandig. Men det er ingenting å klamre seg fast til, det er en konstant endring hvert sekund. Med det i bakhodet er det ingen grunn til å glede seg eller bekymre seg. Ingenting er varig. Om 50 år finnes kanskje ikke Norrgavel, i så fall er det annerledes. Denne endringen er veldig befriende å ha i blodomløpet når man ser det i den ytre virkeligheten. Mange finner glede i et selskaps vekst, og det kan absolutt være slik. Ting vokser, og ting gjør det motsatte. Jeg forstår at det kan høres ut som man ikke bryr seg. Men det handler heller om at man kan legge energien sin der man føler at det gir noe bra. Jeg ser på det som en utrolig viktig del av virksomheten å kunne spre glede og tilføre menneskers liv noe. Hvis man har livsenergi, er det helt fantastisk å kunne bruke den til å glede andre mennesker. I den forstand er virksomheten veldig viktig. Det er en kanal gjennom hvilken man kan spre glede både materielt (gjennom materielle gjenstander) og også mentalt (gjennom å formidle visjonen bak virksomheten – en innsikt om at det er mulig å leve livet sitt på en mer innholdsrik måte). Potensialet finnes i oss alle. Det er en Buddha i oss alle, den finnes i vår egen væren.

    Var ska man börja om man vill få in meditation som en naturlig del av sitt liv?
    – Själv har jag mediterat sedan över tjugo år tillbaka, men jag var förvånad över att det också går att komma från ingenting och hoppa in och göra en 10-dagarsretreat. På denna Vipassana-retreat var hälften av deltagarna mer eller mindre nybörjare. Men det är en teknik som kräver ett mycket välgrundat beslut. Vipassana-centret är oerhört tydliga med att om du kommer dit, så måste du vara beslutsam. Egot är vant att ha kontroll över oss, men under en meditationsretreat sätts egot åt sidan. Beslutet måste vara så djupt förankrat att man sitter kvar även om man får flyktkänslor och plötsligt vill därifrån under processen.

    Ett annat sätt är att börja med yoga i någon form. Det som är bra med yoga är att man går in i kroppen och är närvarande. Efter ett tag så inser man att något händer, man kommer i kontakt med förnimmelser i kroppen, stannar kvar och ramlar kanske in i ett djupare tillstånd. Meditation handlar om närvaro, ökat fokus och ökad koncentration. När man ägnar sig åt meditation så kommer man upptäcka att i förhöjd närvaro finns en frid och stillhet som nog alla längtar efter. En slags andäktig stillhet, ungefär som när vårblommorna kommer upp.

    De kvaliteter man kan komma i kontakt med via meditation kan man till viss del hitta på andra sätt också. Exempelvis genom sitt yrkesutövande med förfining, eller när man klättrar på en bergsvägg. Det som händer när man utvecklar kopplingar på det här viset är att man blir bunden vid en speciell aktivitet för att uppnå den där eftersträvansvärda närvarokänslan. Med meditation utvecklar man en närvaro som oavsett aktivitet alltid finns i ens varande.

    himmel-vardegrund


    Hvilken periode av ditt liv har vært den lykkeligste hittil, og hvorfor?
    – Nå! Alltid nå. Og nå, og nå... De fleste som hadde levd i min kropp, ville sannsynligvis ikke sagt at det var nå. De ville svart barndomsårene da jeg var pappa til fire barn og bodde med min daværende ektefelle. For da hadde jeg igjen min drøm om hvordan livet skulle være. I forhold til den drømmen var lykken total. Barna var vidunderlige og friske, vårt forhold var bra, og det fantes ingen splittelse eller ondskap. Vi hadde et vakkert hjem som vi hadde skapt sammen. I tillegg hadde jeg mange gledeemner privat – hagen og en innholdsrik fritid – alt på et ytre plan var bra og lykkelig. Norrgavel hadde endelig nådd et punkt der min lengsel etter skjønnhet hadde slått rot og kunne knytte seg til andre mennesker. Men jeg innså at jeg likevel ikke var lykkelig, til tross for at jeg hadde realisert drømmen. Ved skilsmissen begynte det “perfekte” livet å krakelere. Det var ikke selve separasjonen som var det mest utfordrende. Den store utfordringen var å våge å slippe drømmen om det lykkelige livet.

    Med den gamle definisjonen av lykke, den som preger vår kultur og som de fleste lever etter, krakelerte selvsagt drømmen om det perfekte livet enda mer da jeg mistet Victor (Nirvan Richters sønn). Den bildet av lykke ble totalt ødelagt. Det var ikke mer å hente der. Dessverre er det mange som havner i den grøften etter en slik tragisk hendelse. Ved en så dyp sorg som er vanskelig å håndtere, er risikoen stor for at man mister hele troen på livet, lykken og alt sammen.

    En kort tid før dødsbudet kom (2011), hadde jeg bestemt meg for å fordype meg i mitt forhold til døden. Jeg var på ferie i Italia og leste den tibetanske dødsboken da dødsbudet kom. Sett fra et “utvortes perspektiv” når det gjelder definisjoner av lykke, ble det selvfølgelig en fullstendig katastrofe der. Så da UD ringte og fortalte at de hadde funnet Victor og at han var død – da var det som å falle rett ned i en kulvert, uten noe som tar imot. Det var ingenting i denne Norrgavel-verdenen å holde seg fast i. Det som skjer ved disse traumatiske øyeblikkene er at man kommer til den nærvær-nivåen som oppnås under Vipassana-meditasjonen.

    Men da var det en utrolig befrielse at jeg hadde øvd meg i væren og kunne innse at dette bare er en ytre projeksjon av livet. Gjennom øvelse og streng disiplin har jeg trent meg i å komme inn i en dypere væren. Der var det ro, der var det fred. Der var det ingen forandring. I den evige verden var ingenting endret, mens alt var endret i den fysiske verden. På den fysiske nivåen var det katastrofe, og det må man også håndtere. Det er uklokt å gå inn i en slags fantasi-verden av fornektelse. I den fysiske verden er han det vi kaller død. I den fysiske verden er Nirvan Richter en fysisk kropp, og i den nærvær-nivåen finnes det måter å håndtere denne situasjonen på. Det naturlige er at en masse sorg og lengsel vekkes til liv. Noe jeg følte enorm takknemlighet for på den tiden, var at jeg ikke lenger var skremt av sorgen. Jeg hadde begynt i terapi 15 år tidligere nettopp for å bli kvitt en udefinerbar sorg, men terapeuten fikk meg raskt til å innse at sorgen er en del av livet og ikke noe man blir kvitt. Sorgen er i seg selv ikke et problem, men problemet er motstanden mot den. Når jeg lot sorgen komme frem, åpnet det porten til det jeg hadde lengtet etter mest i livet mitt. Sorgen ble en inngangsport til dybden.

    Dette bringer meg tilbake til det innledende spørsmålet – hvorfor går man på Vipassana-meditasjon? Svaret er enkelt: for å lære å leve. Jo mer jeg lærer å leve, desto større frihet føler jeg i livet, desto enklere blir livet, desto mer kjærlighetsfullt blir livet – alt det som defineres som lykke. For hvert steg jeg tar på disse meditasjonsretreatene, selv om det er små steg, skjer det noe på opplevelsesnivået. Ting endrer seg litt, egoet svekkes, medfølelse og lengsel etter å gjøre godt styrkes, en nivå av høyere indre fred, nærvær, glede... lykke eller hva man vil kalle det.

    FAKTA OM VIPASSANAMEDITASJON

    Vipassana betyr "å se noe som det virkelig er". Det er en av Indias eldste meditasjonsteknikker, som ble gjenoppdaget for over 2 500 år siden av Buddha, og ble undervist av ham som en universell kur mot universelle problemer, dvs. kunsten å leve. Denne teknikken, uten tilknytning til noen religion eller sekt, har som mål å fullstendig utrydde mentale urenheter, og dermed oppnå full befrielse, som er den høyeste lykke. Målet er å helbrede mennesket; ikke bare å kurere sykdommer, men å fullstendig kurere alt menneskelig lidelse.

    Vipassana er en vei til selvforvandling gjennom selvobservasjon, som fokuserer på det nære samspillet mellom kropp og sinn. Dette er noe som kan oppleves direkte, gjennom disiplinert oppmerksomhet på kroppslige fornemmelser som styrer kroppens liv, og som kontinuerlig står i forbindelse med og påvirker sinnet. Basert på observasjon er dette en selvutforskende reise til kroppens og sinnets felles opprinnelse, gjennom hvilken man løser opp mentale urenheter. Dette fører til et balansert sinn fullt av kjærlighet og medfølelse.

    De naturlovene som styrer våre tanker, følelser og fornemmelser blir tydelige for oss. Vi forstår gjennom direkte erfaring hvordan man gjør fremskritt og hvordan man faller tilbake, hvordan man skaper lidelse og hvordan man befrier seg fra lidelse. Livet vårt vil i økende grad bli preget av økt bevissthet, klarhet, selvkontroll og fred.

    Kilde: www.sobhana.dhamma.org