25 år med holdbarhet

Soffa Rak 180 cm, Easy fotpall, Pinnbord dia 70 cm

Fra tidsskriftet Färg, Möbler & Interiör. Nr 6/2018.
Av: Elin Liljero Eriksson

Med sitt tydelige verdigrunnlag var Norrgavel en pioner når det gjaldt holdbar innredning. I år har de feiret 25 år med både å ta steget inn i netthandelens verden og ekspandere med en ny fysisk butikk. Men grunnleggeren, formgiveren Nirvan Richters drivkraft går dypere enn bare det å selge vakre kvalitetsmøbler.

Å ha som visjon å designe holdbare møbler i naturmaterialer som kan gis tilbake til naturen, var ikke akkurat noe man skrøt av for 25 år siden. Tvert imot så var det noe man lå lavt med i alle fatt rent markedsføringsmessig. Men ideen om å skape møbler med utgangspunkt i en kretsløpstankegang var den viktigste drivkraften både da og nå for Nirvan Richter som grunnla Norrgavel.
          – Min visjon har ikke forandret seg stort i løpet av disse årene. Det som har forandret seg er at tiden til dels har tatt oss igjen, sier han og fortsetter:
          – Man skal ikke fremheve seg selv, men det er heller ikke noe å stikke under en stol: da vi snakket om kretsløpstankegang for 25 år siden var det en veldig begrenset gruppe som ikke syntes at det var merkelig. I næringslivet, forretningslivet eller detaljhandelen snakket man ikke om det i det hele tatt.

Norrgavel ansatte markedssjefen Tomas Löfgren, som var opptatt av at Nirvan ikke skulle gi avkall på det han trodde på, men heller ikke snakke for mye om det. For ikke å skremme bort kunder.
          – Det sier ganske mye om den tiden. Det fantes en veldig merkelig oppfatning om at det bare var dommedagsprofeter som snakket om at naturressursene kan komme til å ta slutt. Men man behøver ikke være en Einstein for å forstå at om man bare forbruker naturens ressurser og aldri tenker på å føre dem tilbake til naturen – da er det et tidsspørsmål før de ta slutt. Det er ikke konstruktivt, sier Nirvan, men påpeker:
          – Om vi skulle ha kommunisert våre grønne vurderinger om holdbarhet på den tiden skulle folk tolke det som om man var en «grønne bølgen»-romantiker. Våre forbrukere, moderne mennesker med moderne yrkesliv og hverdagsliv, vil helst ikke forbindes med noen grønn bølge. Det er mye identitetsbygging rundt materielt forbruk.

Det er en annen tid nå. I dag har nesten alle møbelforetak en slags miljøpolicy og holdbarhetslinje, som man er rask med å løfte frem.
          – Årvåkenheten har blitt mye større de siste fem-seks årene. Det er kjempemoro. Men folks livsmønster og forbruksmønster er som en supertanker, det er kjempevanskelig å skifte kurs. Til tross for at innsikten nå finnes hos folk så forbruker vi fremdeles på en måte som er hel forferdelig, sier Nirvan.
          Så Norrgavel har aldri gjort en stor sak av sin policy om å lage møbler i naturmaterialer for å kunne gi noe tilbake til naturen. Og kan er det et vinnende markedsføringskonsept siden Norrgavel ser ut til alltid å nå betydelig flere enn de som har forstått greia deres.
          – Jag husker da vi flyttet butikken fra Kungsgatan til Stureplan i Stockholm og nye typer av kunder begynte å oppdage oss. På en måte kjentes det tungt at de trofaste, miljøbevisste kundene som så utmerket vel vet hva Norrgavel står for, ikke lenger utgjorde majoriteten – men det er jo moro å kunne tilby det som etterspørres. Men etter hvert tenkte jeg tvert imot: Her kommer folk som kjøper Norrgavel-møbler fordi de er fine, etter hvert oppdager de kanskje hva vi står for på et dypere plan. Dessuten kan det være vanskelig å drive forretningsmessig med en målgruppe bestående bare av miljøbevisste.

Allerede da Nirvan utdannet seg til arkitekt på Kungliga tekniska högskolan, KTH, i Stockholm på 70-tallet var kretsløpstankegang en selvfølge for ham. Det har han delvis sin far som vokste opp på en gård i Dalarna, å takke for.
          – Faren min vokste opp på en gård der de var ganske selvforsynte. De vevde sine egne stoffer, dyrket lin samt stoppet og lappet sine klær. Ikke på noen romantisk måte, det var bare sånn det var. I min ungdom handlet det mye om olje og forsuring. Far mente at man ikke kan pumpe olje opp fra jorden hvor lenge som helt, det kommer til å gå tomt til slutt. For han var det praktisk og selvfølgelig, at det man tar fra naturen må tilbake dit på en eller annen måte.
          Folkeavstemningen om atomkraft i 1980 ble et vannskille for Nirvan.
          – Det var da det plutselig gikk opp for meg; vi kan ikke bruke et energislag som genererer avfallsprodukter som det tar hundretusenvis av år å uskadeliggjøre. Min overbevisning, og den har jeg hatt i snart 50 år, er at det er mulig å finne andre løsninger. Solens energigivende effekt er i denne sammenheng tilnærmet ubegrenset. Det viser seg nå – bare man bestemmer seg og setter andre spilleregler så finner man løsninger som er mye smartere.

Soffa Rak 3-sits med trekk Linne fransk vasket Salvia Pinnbord med understell i eggoljetempera og Easy fotpall i hvitoljet eik.

Länstolen, Träsoffan, sengebordet Litet bord med skuff. Av tolv møbelprototyper som Nirvan viste på Bo 93-messen i Karlskrona for 25 år siden er elleve fremdeles med oss. Nøkkelen til den langsiktige fremgangen ligger i å aldri fire på det man tror på – selv om det kan ses på som annerledes – og krever å få gå sin egen vei.
          – Det var derfor jeg startet Norrgavel. Jeg er i utgangspunktet ingen bedriftsleder eller entreprenør. Men jeg kjente at om jeg skulle kunne selge møbler, markedsføre dem med et langsiktig perspektiv og konsentrere meg mye mer om produktutvikling enn man ellers gjør, så var jeg nødt til å finne andre salgskanaler. Hadde jeg gått ut via den tradisjonelle møbelhandelen ville jeg komme til å måtte bruke en stor del av min energi på å overtale folk. Jeg ville mye heller legge energien min på å finne nye smarte løsninger slik at jeg kan gjøre det jeg vil gjøre.

Hva har det vært for slags løsninger?
          – Da Maria Månsson, som begynte som prototypsnekker og senere ble administrerende direktør på Norrgavel, var ute på snekkerverksteder og ønsket at møblene skulle produseres på en bestemt måte, klappet de gamle gubbene Maria på skulderen og sa: "Men kjære deg, jenta mi. Vi sluttet å gjøre det på denne måte allerede på slutten 50-tallet." Det brydde vi oss ikke om. Vi tenkte at dersom vi skal lage møbler som skal kunne holde i lang tid så innebærer det kanskje at vi må finne løsninger som man ikke bruker så mye lenger. Det har vi gjort konsekvent. Samtidig som vi naturligvis også benytter det siste innen teknikk.

Hvordan har dere fått lønnsomhet i Norrgavel?
          – Det er jo en stadig utfordring. Det krever kjempemye jobb hele tiden og mange dyktige medarbeidere som setter alt inn på at vi skal lykkes i det vi har satt oss fore. Jeg trodde jo, i min naivitet, at jeg skulle starte et foretak som etter en stund skulle bli et «ordentlig» foretak. Slik ble det jo ikke. Det forandres stadig og det kommer nye utfordringer, man kan aldri gi seg selv ro og det er ikke noe galt med det. Man må legge livsenergien på å lykkes hele tiden.

Allerede som ung lærte Nirvan Richter seg kretsløpstankegangen.

Kroklist i ubehandlet bjørk.

Hva har vært og er den største drivkraften din?
          – Møblene er egentlig ganske uvedkommende for meg. Jeg synes det er moro å tegne møbler og over tid blir man dyktigere på det man holder på med. Men det er livsperspektivet som er det viktigste for meg og hva et menneskeliv går ut på. Jeg besitter en slags eksistensiell nysgjerrighet. Mange, ikke minst i vestverdenen, bruker sin eksistensielle søken til fritidsdrømmeri og spiller etter helt andre regler i yrke sitt. Det der har jeg aldri forstått. Dersom jeg ikke kan ta de eksistensielle spørsmålene - som for eksempel hva meningen er med i det hele tatt å være på denne planeten – men meg inn i mitt yrkesliv, har jeg ikke lyst til å jobbe.
          – Jeg har innsett at Norrgavel og det som jeg utsettes for i næringsvirksomheten er kjempebra og utfordrende for meg som menneske og min måte å komme meg videre i livet på. Da mener jeg ikke med fokus på å tjene så mye penger som mulig, men heller å utsettes for utfordringer og spørsmålsstillinger, men likevel være trofast mot det man tror på – det er kjempebra.

Hvilket er ditt eget favorittmøbel?
          – Jeg svarer nok som alle formgivere; det møbelet jeg holder på med akkurat nå. Det er lett å bli helt oppfylt av det man holder på med. Som arkitekt handler det mye om å gå inn i sitt skapende og finne noe som er nyskapende på en eller annen måte. Det er viktig og moro, men det er også gøy å skape enkle ting som ikke gjøre så mye vesen av seg, men som likevel er til glede for folk. Vår konsoll er et godt eksempel. Jeg skapte den på et par timer, men vi selger masse av den. Det tar også bort egoboosten i designrollen.

En av Norrgavels mest elskede klassikere er Länstol, fortell om tankene bak den!
           – Det begynte med at jeg hadde en kroppsopplevelse og ville få frem et møbel som tilsvarte den. Det skulle være et enkelt møbel, men ikke fattigslig. Den skulle være en stor gest og det skulle virkelig merkes at den tar plass uten samtidig å gjøre for mye vesen av seg. Den skal nesten ikke synes, være gjennomsiktig, ha en komfort som minner om en tradisjonell ørelappstol og så lett at man skal kunne flytte på den nesten med bare en finger. Den skal være laget av så lite materiale som mulig, men ha materiale akkurat der kroppen behøver støtte. Så høy komfort at man tillater seg det aller fineste, men likevel kombinert med en slags enkelhet og luftighet. Å virkeliggjøre alle disse ambisjonene i et møbel var en av vanskeligste oppgaver jeg har utført.
          – Det paradoksale med denne lenestolen er at mange sier at den ikke ser så bekvem ut, men når de setter seg i den får pipa en helt annen lyd.

Hvordan synes du at bransjen ligger an når det gjelder holdbarhet?
          – Alle snakker om økologi nå, men om man har vært i bransjen en stund og kan produktene så er det veldig få som med god samvittighet kan kommunisere holdbarhet. Det finnes fremdeles en stor umodenhet rundt hva man legger i begrepet holdbarhet. Har man lyst så kan man bli ganske irritert på enkelte, ganske så fremgangsrike foretak, som slår seg på brystet med en holdbarhetspolicy som når det kommer til stykke ikke holder vann. Når det er sagt så kan det godt hende at vi er på rett vei og det mye takke være bevisste kunder som kan løfte spørsmålsstillingene og spre dem mer enn tidligere. Det er jo fantastisk samtidig som det er livsfarlig for de bedriftene som ikke gjør rett.
          – Jeg håper at sivilisasjonen kommer til sans og samling før det er for sent. Jeg er ikke en dommedagsprofet, men det ser jo ikke så lyst ut. Dersom vi når en viss temperaturforhøyelse så er det ingen vei tilbake og det er skremmende. Men mange mennesker er smarte så jeg håper innsikten om dette sprer seg enda mer snart.

Norrgavel gjør sin del av jobben ved å bruke naturmaterialer, hvorfor?
          – Når det gjelder møbler kan man jobbe på ulike måter. Naturmaterialer er ikke alltid best funksjonelt sett, det finnes masse syntetiske produkter som er helt enestående, men de er også irreversible - vi kjenner ingen teknikk som kan binge syntetiske materialer tilbake til naturens kretsløp. Derimot kan man gjenbruke dem, men ved hvert gjenbruk blir kvaliteten redusert. Derfor gjorde jeg valget å bare arbeide med naturmaterialer.

Hvordan ser du på din og Norrgavels fremtid?
          – Jeg tar en dag av gangen. Jeg synes det er moro å gå til jobben hver dag og har til hensikt å fortsette med det så lenge det kjennes bra. Det er klart at jeg ønsker at vi skal vokse og bli en enda større aktør på markedet fordi det gi oss større muligheter. Men drivkraften for meg er å være nærværende her og nå, kjenne at jeg skaper fine ting og at jeg vil glede andre mennesker. Og det kjennes veldig godt.