• Nirvan Richter – om rent innhold & livsviktige innsikter

    nirvan-rent-innehall

    September, 2019

    Norrgavels grunnlegger og formgiver Nirvan Richter har helt siden studietiden lagt mye tid på å gruble over hva det er som gjør at vi har det bra og hvordan vi kan innlemme kretsløpstankegang i innredning. Møt Nirvan Richter som snakker om rent innhold og vekten av å sette søkelys på fotosyntesen når vi innreder. Her deler han tanker og funderinger rundt nødvendigheten av og gleden ved å omgi seg med møbler og innredningsdetaljer laget av naturmaterialer. Vi setter søkelyset på "det andre benet" i Norrgavels verdigrunnlag – det økologiske.

    Hvordan påvirkes innendørsklimaet av materialvalgene i Norrgavels møbler?

              – I eksamensarbeidet mitt etter arkitektutdannelsen brukte jeg fire år på å kjenne etter hvorfor jeg trives bedre i gamle hus enn i nye. Hvorfor ville jeg ikke leve og arbeide i det miljøet som var «in» den gangen? Hvilke kvaliteter ved et hus fikk meg til å føle meg vel? Jeg kom frem til at å velge et miljø med naturmaterialer gir et helt annet inneklima.

    Når man jobber med naturmaterialer og åpne overflatebehandlinger – hygroskopiske materialer – så bidrar man til et behagelig innemiljø. Naturmaterialer lukter annerledes. Lyden blir en annen med naturlige materialer. Vi på Norrgavel sier at naturlige materialer lever; de forandres og er på den måten ikke livløse. De krever ofte også en annen innstilling for at vi skal kunne trives med dem. Sitteputer som er laget av naturmaterialer må for eksempel puffes og man må være forsiktigere med malte overflater. Man må være mer alert og observant - naturmaterialer gir et raskere gjensvar. Det er lettere å komme i dyp kontakt med seg selv når man er omgitt av naturmaterialer siden de viser kvaliteter som ligner vårt eget kretsløp; fødsel, pust, hud og aldring. Innenfor zenbuddismen eksellerer man i å jobbe med det fysiske miljøet for å kvesse sansene og dermed oppnå større tilfredsstillelse her og nå. Det er ingen grunn til å reise jorden rundt - alt finnes jo inni oss selv…. Vi kan nå tilfredsstillelse innad i stedet for utad.

    Det er forskjellen på et Las Vegas-miljø og et zen-bad – hvem som helst kan kjenne den kvalitetsforskjellen.


    Hva er annerledes ved et Norrgavel-møbel som gjennomgående er laget av rene naturmaterialer som massivt tre, gummitagl, naturlatex og sjøfuglfjær, ben i eik og trekk i 100% lin – i stedet for syntetisk vatt, polyestertrekk, plastlakk og tekstiler tilsatt ulike kjemikalier og brannhemmende midler?    

           – Hva materialene angår så klarer vi i Norrgavel stort sett å holde oss til kretsløpsmaterialer som i løpet av en mannsalder gjenvinnes gjennom fotosyntesen. Det vi ennå ikke har klart er å unngå å bruke fossile kilder i energi og transporter. Man kan kaste en Norrgavel-sofa i en innsjø uten at naturen tar langvarig skade. Det er en enorm forskjell! En hvilken som helst annen sofa på markedet brytes ned over tusenvis av år og kommer til å bidra med enda mer mikroplaster i næringskjedene.

    Vi må ta inn over oss dette med kretsløpstankegangen – når det gjaldt materialer var det helt naturlig for folk helt frem til for et par generasjoner siden. Man forstod at man ikke kunne behandle naturen slik. Det fantes ingen gjenvinningssentral. De restprodukter man skapte på en gård skulle tilbake til naturen på en eller annen måte. Det er som om vi har levet i en romantisk boble, en slags hybris, der vi tror at vi har kontroll over naturen. Men vi har ingen som helst sjanse mot naturen.


    Hvordan kan innredning være viktig når verden ser ut som den gjør? "Hvordan kan innredning være viktig når verden ser ut som den gjør?" er også tittelen på en bok som kom ut i 2005 og som handler om Nirvan Richter og de første ti årene med Norrgavel)

    – Egentlig er innredning helt uvesentlig. Dersom man baserer sitt liv bare på innredning er man på villspor. Men dersom man finner viktige saker i livet, så blir også innredning viktig – innredning kan være innfallsporten til det som virkelig er viktig. Når det gjelder Norrgavel og innredning så er det ikke for ingenting at vi allerede fra begynnelsen arbeidet frem et verdigrunnlag som det kunne kjennes meningsfullt å drive en næringsvirksomhet på basis av. Dersom vi ikke handler i samklang med våre vurderinger så mister ting sin mening.

    Innredning er utrolig viktig for mange, men gir i dagens situasjon næring til en trend som bygger på en lineær tankemåte. Slik kan det ikke være! Når designmennesker blåser opp under en tankemåte som går ut på å stadig være oppdatert og moderne, så leder det til noe destruktivt. På den måte blir innredning uhyre viktig ettersom innredning dermed også blir et eksistensielt spørsmål. Avhengig av hvilket verdensbilde man har…. Selv har jeg alltid hatt vanskeligheter med å finne meg til rette i designverdenen. Litt slurvete uttrykt kan man si at designverdenen er overfladisk, men det er dumt å bruke slike uttrykk. Kanskje heller at man pinlig lenge har lukket øynene for realiteter.

    Man kan jo ha et godt og relativt bekvemt liv selv om man underordner seg livsbetingelsene på denne planeten. Uten å romantisere så fungerte det utmerket til langt inn på 1900-tallet. Deretter løp det totalt amok. Jeg funderte over hvordan jeg best kunne påvirke utviklingen i en annen retning og bestemte meg for å ikke arbeide som arkitekt lenger, men besluttet å jobbe med den kunnskap jeg har samt jobbe ansvarsfullt og i en mindre skala. Altså et arbeid med materialer som finnes i naturen og som gjenvinnes av naturen. Det motsatte av syntetiske materialer som forårsaker irreversible prosesser. Restprodukter fra plastmaterialer spres i naturen – og naturen kan ikke bryte dem ned. Havene våre inneholder snart mer plast enn fisk. Hva er det vi har gjort med denne planeten? På Norrgavel holder vi oss til de materialene som fotosyntesen har skapt. Naturmaterialer = kretsløpsmaterialer. Det tar kanskje hundre år for et tre å vokse opp mens vi alltid har vært veldig forsiktige med å bruke stein som det tar altfor lang tid for naturen å gjenskape. Likevel har vi i materialvalget ikke gått inn og forstyrret de øvrige systemene.

    trad-detalj


    Slik kan man gjøre forskjell også når det gjelder innredning. Enkelte trender er ikke ansvarsfulle. En romantisk drøm som har florert i minst hundre år er drømmen om det syntetiske (det vil si materialer utvunnet av råolje). Det menneskeheten nå begynner å få øynene opp for er konsekvensene av den romantiske tankegangen og at det ikke kan fortsette på denne måten. Når man tar inn disse dimensjonene er det nesten dumt å ikke orke å puffe en sittepute laget av naturmaterialer.

    Med atomkraften i tankene begynte jeg på 1970-tallet å fundere på økologi. På den tiden ble det skrevet veldig lite om økologi og i næringslivspressen stod det absolutt ingenting. Det var ikke det at problematikken var ukjent, men tradisjonelle media var sent ute når det gjaldt koblingen mellom næringsvirksomhet og økologi. Karl-Henrik Robèrt, grunnlegger av miljøorganisasjonen "Det naturliga steget", jobbet med disse spørsmålene i et større perspektiv – hvordan naturressurser og kultur kan spille sammen. Så jeg sjekket med ham om det var relevant å holde seg til naturmaterialer og han syntes at det var en klok vei å gå.

    Det som helt siden oppstarten har vært Norrgavels tredelte verdigrunnlag begynner å ta form – ringen er sluttet. Den andre delen, den økologiske, krever forandringer av det eksistensielle - den tredje delen. Som i sin tur leder til et annet syn på humanismen som er den første delen i vårt verdigrunnlag. For mange år siden gikk jeg en meditasjonsretreat med navnet "not until you die". Det finnes også i tittelen på Roy Scrantons bok "Å lære seg å dø i antropocen" (se faktarute) som handler om å møte klimaforandringenes mange utfordringer på en så kreativ måte som mulig. Ikke før vi våger å slippe identifikasjonen i oss selv, med personlighet, eiendeler mm kommer vi til å kunne leve et annet liv. Et liv der vi ikke lenger ensidig styres av behovstilfredsstillelse utenifra. Som en konsekvens av økologien tvinges vi til å tenke på eksistensielle spørsmål som i sin tur åpner for en mer kjærlighetsfull eksistens.

    Er forbrukere så innsiktsfulle og bevisste at de stiller spørsmål om og krav til hva møbler består av?

              – Man kan definitivt si at det gradvis har skjedd en stor forandring de siste ti årene. Nå for tiden har vi en øket bevissthet takket være «Greta-effekten». Særlig hos de yngre generasjonene. Alt med Greta Thunberg er bra, men det er ganske fantastisk at det hun sier ikke er noe nytt. I mitt eget eksamensarbeid som jeg skrev for 40 år siden belyser jeg akkurat disse spørsmålene. Og jeg hadde fått det fra noen andre …. De unge tør å se saker som de er. Men det er ikke det nivået av forandringer som kreves. Det er et helt annet innsiktsnivå som kreves, på et dypere plan. Den destruktive tidsalderen vi nå lever i – antropocen – krever en radikalt ny visjon for menneskeligheten.

    Avslutningsvis – er det viktig for deg å inspirere mennesker rundt deg til å leve et mer holdbart og eksistensielt fullendt liv?    

           – I løpet av den korte tiden vi er her er det viktig for meg å gjøre det jeg kan for at livet på planeten skal kunne fortsette slik meningen var. Jeg vil gjøre det jeg kan for å høyne bevissthetsnivået, mitt eget og andres. Hva kan jeg gjøre for å spre innsikten og forsøke å stoppe en destruktiv utvikling? Det handler om å finne løsninger fra et annet nivå.

    Jeg vil ha et enkelt liv og ikke spenne ben på meg selv. Et enkelt liv kan høres paradoksalt ut, men det handler om å "våge å dø". Gamle mennesker som nærmer seg den fysiske døden får ofte noe fredfullt over seg. Dersom det finnes en måte å oppnå den tilstanden på før tiden er inne for å dø, så vil jeg komme til den innsikten. Som en naturlig konsekvens av at man vil forfølge det sporet starter en selvgenererende prosess. Når man slipper sin egen identitet så vokser kjærlighetspotensialet i en selv. Det er noe som skjer helt av seg selv. Når egoet blir mindre så vokser det andre.

    Hele Norrgavels verdi grunnlag finnes å lese her.


    ANTROPOCEN

    Den globale oppvarmingen er ikke bare en moderne versjon av en gammel undergangsmyte. Det handler ikke om hysteri. Den globale oppvarmingen er et faktum. Og vi har sannsynligvis passert det punktet da vi kunne gjøre noe med det. For klimaforskere, politikere og folk i sikkerhetsbransjen er spørsmålet ikke hvorvidt global oppvarming finnes eller ikke eller hvordan vi kan forhindre den, men hvordan vi best kan tilpasse oss et liv i den opphetede, labile verden vi har skapt. Denne nye verden har et navn: antropocen. Ordet er hentet fra klassisk gresk. Alle epoker i den seneste geologiske perioden (kenozoikum) har fått endelsen -cen fra kainos, som betyr "ny". Anthropos betyr "menneske".
    Tanken bak ordet "antropocen" er at vi har trådt inn i en ny epoke i jordens geologiske historie som særpreges av at den menneskelige arten har begynt å spille rollen som en geologisk kraft. Biologen Eugene F. Stoermer og den Nobelprisvinnende kjemikeren Paul Crutzen lanserte begrepet år 2000, og det har blitt stadig mer akseptert i takt med at evidensen har økt for at forandringene som den globale oppvarmingen medfører ikke bare kommer til å påvirke jordens klima og biodiversitet, men selve dens geologiske struktur ikke bare i noen hundre år, men i tusenvis av år.
    Å lære seg å dø innebærer å lære seg å slippe taket på eget ego, forestillingen om seg selv, fremtiden, vissheten, det man har engasjert seg i, bestrebelsen etter nytelse, noe bestående, stabilitet. Å lære seg å slippe taket på håpet. Å lære seg å slippe taket på døden...

    FOTOSYNTESEN OG FOSSILT BRENNSTOFF

    I 99,9% av menneskets tohundretusen år på jorden kom nesten all vår energi fra fotosyntesen. Det meste av den energi vi forbrukte kom fra vekstriket enten ved at det ga oss næring i form av mat eller via dyrene vi både brukte og jaget eller i form av biomasse som tre. Vi lærte oss også å skaffe oss energi fra vann og luft gjennom teknologier som vindmøller og bruken av seil. Det industrielle kullet forandret alt. I de siste tohundre årene har energien vår ikke kommet direkte fra fotosyntesen, men fra lagret kullenergi i form av fossilt drivstoff. Gjennom å overføre millioner av tonn kull fra jorden til luften har vi avstedkommet grunnleggende forandringer i jordens klima, biosfære og geologi. Disse forandringene har forstyrret de klimamønstre som reguleres av jordens bane rundt solen og kommer til å fortsette å forstyrre dem i tusenvis av år.

    Kilde: "Å lære seg å dø i antropocen" av Roy Scranton