• Norrgavel x Yuichi Romita

    Møbler fra Norrgavel
    Møbler fra Norrgavel


    I samarbeid med keramikeren Yuichi Romita har Norrgavel utviklet en begrenset kolleksjon av gjenstander for te. En hånddreid tekopp i villleire fra Jylland og en shiboridashi, en tradisjonell japansk tebrygger med en lav, vid form og et tilhørende lokk. Sammen med brett i eik, laget av Norrgavel, danner de en liten samling der materialer, håndverk og bruk står i sentrum.

    Vi besøkte Yuichi i Malmö for å snakke om veien fra læretiden i Japan til hans eget arbeid, om ildens betydning for keramikken og om hvordan gjenstander først får sin fulle mening når de tas i bruk.

    norregavel_yuichi_010

    Mellom hånden og ilden: Et besøk hos keramikeren Yuichi Romita

    Yuichi Romita har fortsatt et av de første verktøyene han laget i læretiden i Japan. Det er skåret ut av et stykke kirsebærtre og kalles gyubera, eller kutunge, etter sin særegne form.

    "Alle måtte begynne med å lage sine egne verktøy. Jeg fikk et stykke kirsebærtre og begynte å spikke", forteller han.

    Verktøyet brukes ved dreieskiven til å forme innsiden av et kar. Det bestemmer vinkelen og mykheten i kurvene og er et av kjennetegnene ved keramikken fra Karatsu, der Yuichi tilbrakte fire år som lærling. I dag bor og arbeider han i Malmö, men det håndskårne verktøyet er fortsatt med ham i arbeidet.

    Yuichi gikk i lære innen Nanban Yakishime, en japansk tradisjon for uglassert, vedfyrt keramikk. I læretiden lærte han å forstå leiren gjennom hendene, beherske teknikkene og gjenta de samme bevegelsene til de ble en del av kroppen. Men å lære et håndverk og å finne sin egen måte å arbeide på er ikke nødvendigvis det samme.

    Det var først etter at han flyttet til Danmark, og senere Malmö, at Yuichi opplevde at han fikk mulighet til å utvikle et mer personlig uttrykk.

    ”Jeg fant en grunn til å uttrykke meg selv, i stedet for bare å produsere for noen andre. Her fantes mulighetene, lokalene og menneskene. Det var veldig frigjørende.”

    I dag er han en del av Studio Idun, et felles verksted i Malmö der han har funnet et sterkt fellesskap. Å arbeide selvstendig gir rom for å eksperimentere, men innebærer også en hverdag med produksjon, gjentakelser og fysisk arbeid. ”Produksjon kan være krevende, både mentalt og fysisk. Det som ofte gjør det verdt det for meg, er vedfyringen.”

    Å brenne keramikk i en vedfyrt ovn er et arbeid som pågår over flere døgn. Ilden må mates dag og natt, samtidig som temperatur, lufttilførsel og askens bevegelser påvirker det som skjer med gjenstandene inne i ovnen. Noe kan styres med erfaring og kunnskap. Annet må overlates til ilden.

    ”Man mister noe av kontrollen. Å mate ilden gjennom dager og netter er en nesten rensende opplevelse, men også noe som gjør en ydmyk. Det er begrenset hvor mye man kan påvirke. Det vil uunngåelig bli mislykkede resultater, men de lærer en også noe avgjørende.”

    norregavel_yuichi_002


    Til samarbeidet med Norrgavel har Yuichi arbeidet med en kopp i villleire fra Jylland, hentet fra et teglverk som nå er nedlagt. Det er det siste han har igjen av akkurat denne leiren. Den er mørk, grov i strukturen, men samtidig elastisk og sterk. Yuichi sammenligner den med leiren fra Echizen i Japan.

    Av denne leiren har han dreid kopper som deretter er brent i en vedfyrt ovn. Ilden og asken gir overflatene variasjoner som ikke kan forutsies fullt ut. Hver kopp er et resultat av både valgene Yuichi har tatt ved dreieskiven, og det som skjer under brenningen.

    Sammen med koppen har han også utviklet en shiboridashi en lav japansk tebrygger med lokk. De to gjenstandene inngår i en begrenset kolleksjon for te, supplert med et brett i eik som Norrgavel har laget til dem.

    Møbler fra Norrgavel
    Møbler fra Norrgavel

    Men Yuichis eget forhold til te har ikke alltid vært en selvfølge. Til tross for årene i Japan var det først i Danmark at han for alvor oppdaget mulighetene i tekulturen.

    ”I Karatsu hadde jeg egentlig ingen spesiell testund. Noen ganger drakk vi matcha hjemme hos mesteren min, men teseremonien føltes for streng for meg. Det er så mange regler. Den er vakker, men det var ikke noe jeg kunne forestille meg å nyte hver dag.”

    I København kom han i kontakt med Simon og Yukiko på io tehus, som var blant de første som tok kontakt med ham om keramikken hans. De introduserte ham for en annen tilnærming til te og til hvordan gjenstandene kan brukes.

    ”De åpnet en helt ny verden for meg. Jeg lærte hvordan man bruker gjenstandene, hvordan de fungerer og hva som føles naturlig. De viste meg en mer avslappet og personlig måte å drikke te på.”

    norregavel_yuichi_025


    Hjemme hos Yuichi får vi se hva han mener. Her bruker han shiboridashien og koppen han har laget for Norrgavel, til å brygge te sammen med gjenstander fra sin egen samling. Blant dem er et brett lakkert med urushi av en lokal håndverker i Majima og en liten froskefigur som han spøkefullt kaller sin tekompanjong.

    ”Han er mitt åndedy”, sier Yuichi om frosken. “Rolig og observant.”

    Det er noe frigjørende ved den lille samlingen. Gjenstandene kommer fra ulike steder og epoker og har kommet til på forskjellige tidspunkter. De trenger ikke å høre til et bestemt sett. Det viktige er hvordan de fungerer sammen, og hva de tilfører øyeblikket.

    For Yuichi er det også en selvfølge at keramikken skal brukes. Selv gjenstandene som har krevd mange timers arbeid, som har fått uventede overflater i ovnen, eller som man er spesielt glad i. De er ikke laget for å stå urørt på en hylle. Det vakre hører til i hverdagen, til hendene som holder koppen, og til de små handlingene som gjentas dag etter dag.

    ”Jeg trekkes mot ting som krever tid og omtanke. Både te og keramikk har noe av dette ved seg. Det finnes en følelse av konsentrasjon, av å virkelig være til stede i det man gjør.”

    FEM STEG FOR Å BRYGGE TE
    Møbler fra Norrgavel
    Møbler fra Norrgavel

    Fra læretiden i Karatsu har Yuichi også med seg tanken om at en keramisk gjenstand bare er sytti prosent ferdig når den forlater ovnen. De siste tretti prosentene tilhører den som bruker den.

    Det handler om hvordan materialet fortsetter å utvikle seg. En uglassert kopp får med tiden spor av hender, vann og te. Men også om noe så enkelt som at en gjenstand får sin plass i noens liv. Den blir kjent å holde i, å helle fra og å sette tilbake på plass.

    For Yuichi er det ingen motsetning mellom kunnskapen og disiplinen håndverket krever, og friheten til å bruke gjenstandene på sin egen måte. Kanskje er det snarere denne kombinasjonen som interesserer ham: å lære noe grundig, for så å oppdage hva man selv vil gjøre med det.